Dannelse av høybarriereindustri
Jul 04, 2024
Legg igjen en beskjed
Materialer med høy barriere har et bredt spekter av bruksområder innen produktemballasje som mat, medisin og industri på grunn av deres utmerkede barriereegenskaper. For å forbedre barriereytelsen til materialer med høy barriere, inkluderer de viktigste tekniske metodene som for tiden brukes flerlags kompositt, overflatebelegg, overflatemodifisering, nanokomposittmaterialer og biaksial strekking. Markedet for fleksible emballasjer med høy barriere er et godt eksempel. For å nå målet om å erstatte metallbokser, glassflasker eller annen hard emballasje med polymeremballasje, må høybarrierematerialer og co-ekstruderingsteknologi brukes. Den raske utviklingen av emballasjefilmer med høy barriere er hovedsakelig drevet av lett emballasje, og plast med høy barriere vil fortsette å erstatte andre laminerte materialer som brukes i emballasjeposer og beholdere.
For over 40 år siden begynte høybarrieremembranteknologi å dukke opp. USA hadde allerede brukt ekstrudert polyetylenfilmkompositt på metallfolie som et barriereemballasjemateriale på 1950-tallet. Dette inkluderer også prosesseringsteknologi på metallfolieunderlag. På grunn av de tynne og utmerkede barriereegenskapene til foliematerialer, ble det på den tiden antatt at en høybarriereindustri allerede hadde dannet seg.
I begynnelsen av utviklingen av emballasjeindustrien med høy barriere var forbrukernes krav den primære faktoren i markedsutviklingen, men kostnadsspørsmål var også en viktig faktor i utviklingen av dette nye materialet. Utviklere mener at det å holde maten i fersk tilstand så mye som mulig når den når forbrukerne er den primære drivkraften for å utvikle nye materialer. Den andre drivkraften refererer til optimaliseringsoperasjonen, det vil si å oppnå den laveste kostnaden for tynnfilmmaterialer. Med andre ord, produkter skal selges til rimelige og nøyaktige priser. Hvis det kun er for pakking av vanlige potetgull og andre produkter, er det ikke nødvendig å designe og produsere en high-end film.
Utviklere mener at det å holde maten i fersk tilstand så mye som mulig når den når forbrukerne er den primære drivkraften for å utvikle nye materialer. Den andre drivkraften refererer til optimaliseringsoperasjonen, det vil si å oppnå den laveste kostnaden for tynnfilmmaterialer. Med andre ord, produkter skal selges til rimelige og nøyaktige priser. Hvis det kun er for pakking av vanlige potetgull og andre produkter, er det ikke nødvendig å designe og produsere en high-end film. Utviklere tror generelt at økonomi ligger bak utvikling, mens kreativitet ligger bak markedet.
